Hvorfor blir folk så rare når de flyr?

De siste gangene jeg har vert ute og flydd har jeg blitt mer og mer oppmerksom på folk rundt meg. Hva er det som gjør at voksne folk slutter å følge regler og oppmodinger med en gang de har en flybillett eller ett boardingkort i hånden?

Allerede ved sikkerhetskontrollen begynner det. Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig for enkelte voksne folk å ta imot ordre fra ungdommer som tror de er konger bare fordi de er uniformert, men man trenger jo ikke spille dum og være trass heller.
Det var akkurat det hun var, damen som ville ha to store shampoflasker med seg inn på flyet selv om hun visste at maxgrensen pr enhet er på idiotiske 100ml. Hun hadde jo betalt en formue for de hos frisøren. Hadde det ikke vert for Taliban hadde nok vi som kom bak henne i køen sluppet gjennom minst fire minutter tidligere.

Når man endelig er kommet gjennom sikkerhetskontrollen er det om å gjøre å finne gaten flyet skal gå fra og når det nærmer seg ombordstigning flokker folk seg sammen rundt skranken, og det hjelper lite om de som jobber der ber passasjerer med små barn og de som har plass bakerst i flyet om å komme frem først. Folk er jo livredde for å ikke komme med flyet, og da er det best å komme seg om bord, selv om de blir stående på rad fem og sperre hele midtgangen mens de må ha hjelp til å få løftet både håndbagasje ( i max størrelse og kanskje litt til), pc bag, og  en tykk og tung frakk opp i bagasjehyllen.

Når alle omsider er kommet om bord og klokken tikker mot avgang er det tid for sikkerhetsinstrukser, men da er folk i sin helt egen verden igjen med ansiktet dypt nede i en bok eller avisen de fikk gratis på vei inn i flyet. Er det slik at alle flyr så mye at de kan sikkerhetsgjennomgangen ordrett? Hvorfor følger ikke voksne folk med når de får en slik gjennomgang?

Stort sett så går selve flyturene ganske greit, utenom enkelte sydenturer der man i ettertid kan lese i avisene om fulle folk som har laget trøbbel og kanskje måtte settes av på ett annet sted enn der de egentlig skulle.

Vell nede på bakken igjen får vi velkomsthilsen over høyttalerne, og samtidig beskjed om å sitte i ro med beltene på og mobilen avslått til sikkerhetsbeltelyset slukkes.

Svert ofte blir denne meldingen rundet av med usynkroniserte Nokia tunes fra fire-fem telefoner rundt i flyet. Hvorfor kan ikke folk vente til det er lov å slå på telefonen. Jeg tror nok ikke det er fare å slå den på selv, men det går jo bare noen sekunder fra man får beskjed om å ikke slå på telefonen til den er på. Har folk det virkelig så travelt?

Når telefonmelodiene har lagt seg og det føles som om piloten trekker opp håndbrekket på flyet og slår av sikkerhetsbeltelyset kan man høre ca 5 klikk i beltelåser som åpner seg. Ikke fordi det bare er fem belter som åpnes men fordi alle sitter med hånden på låsen så de kan åpne de samtidig, komme seg kjappest mulig opp og hente ut bagasjen fra hyllene over hodene våre. Gjerne på en slik måte at vi dunker en liten kul i hodet på personen foran eller bak oss. Men det er jo bare de som sitter ved midtgangen det er plass til i midtgangen, så de andre blir stående med bøyd hode i lang tid grunnet den lave takhøyden under bagasjehyllene. Men det er jo tross alt mye behageligere enn å sitte i ett flysete..

På vei ut av flyet tenker jeg at nå er det deilig å slippe unna alle disse tullingene, men så er var det bagasjen da.. Den må jo hentes. Rundt nesten alle bagasjebånd på de aller fleste flyplasser i nesten alle land er det tegnet striper i gulvet, og gjerne med påskrevet tekst ”Stå bak denne linjen”..

Jeg lurer av og på om folk er så opptatt av å se etter koffertene sine at de ikke ser denne linjen, for de fleste står jo innenfor linjen og sperrer all tilgang til bagasjebåndet for de som står bak og gjerne får sin koffert først. Da blir det trangt når de skal presse seg frem mellom alle de som står innenfor linjen.

Er det dette de mener med å tenke koffert? – At man stenger all fornuft ute på en måte..

Jeg husker spesielt godt pensjonistparet godt opp i 70årene som kom til Spania. Konen satte seg på en benk mens mannen skubbet bagasjevognen helt inntil båndet. Problemet var at han ikke fikk tak i kofferten i trengselen da den ene hånden hans var låst til gåstokken..