Premier League er endelig i gang igjen...

Premier league sesongen 2012-2013 er endelig igang igjen.
Denne samlingen av svette mannfolk (ja, de er ihvertfall hannkjønn alle sammen) som løper rundt på engelske fotballbaner og gjør menn over hele verden om til bitte små gutter som glemmer alt annet rundt seg. 

Ja til og med enkelte jenter blir revet med. Noen av samme grunn som guttene, og noen av den blendene skjønnheten til lagets nye storspiller. Det erfaktisk de peneste som er best.. syns noen..

Spillere som i fjor var drittsekker har byttet lag og blir mottatt som guder og helter av fans av det nye laget. Om noen år, når de samme heltene bytter arbeidsgiver på nytt, er de svikere og ønskes dit peppern gror.
Fans som faktisk aldri har hatt noe reell tilknytning til hverken lagene eller byene de spiller i kler seg opp i lagets drakter og jubler som om de hadde vunnet jackpot i Vikinglotto om det blir seier, og spesielt om det er mot ett av de lagene de hater mest.
Nei, ingen ting kan måle seg med en seier i fotball, og da mener jeg ingen ting.. Ikke det du tenker på nå en gang... En seier i engelsk fotball kan faktisk få en norsk mann til å grine... skikkelige tårer.... fra øynene..

Hva om laget deres taper da?
Det er ihvertfall noe som får menn til å grine. I flere dager faktisk. Kanskje de blir sykemeldt også.
Ikke prøv å trøst de.. Det er bare å la guttene hvile ut og bearbeide skuffelsen og smerten for seg selv. Det varer som oftest ikke mer enn 5-6 dager, for det er jo ny kamp neste helg. Da er alle vonde følelser glemt og laget skal igjen overta førsteprioriteten i mennenes liv og vise hvem som er det beste fotballaget i verden, eller England... (For mange er jo det det samme når det gjelder fotball.)

Ikke fortvil jenter. Det går over... Allerede 19. Mai 2013 er serien ferdig og dere får mennene deres nesten helt for dere selv i ca tre mnd før ny sesong er i gang, men frem til det må dere bare godta at menn er gutter, at helger er hellige og at ukedager enten består av feiring i lykkerus eller dype deprisjoner. 

De neste ni mnd skal fotballdrakten på hver eneste lørdag om det er familiebesøk, julehelg, bryllup, eller begravelse samtidig.

Hvordan velger så en mann eller gutt å hengi seg totalt til ett fotballag så langt borte?
En ting er å holde med det lokale storlaget hjemme i Norge, men å velge ett lag man sjeldent eller aldri får sett i virkeligheten. Hvordan velger man det?
Er det på grunn av den første kampen de ser på tv som åtteåring? De kule draktene? Han ene gode spilleren som var toppscorer for 18 år siden? Lar man seg  påvirke av familie og venner til å holde med ett lag man egentlig ikke liker i utgangspunktet? Eller er det hele rett og slett bare en rein tilfeldighet?

Nei, skal man velge ett lag så langt borte så får man velge med hjertet.
Jeg har valgt Newcastle. De har tross alt det beste øllet?

Skulle ønske jeg var journalist..

Hver gang jeg leser en avis, surfer på nettaviser eller ser nyhetene på tv slår det meg:
Disse journalistene er jo utrolig smarte. De vet jo alt og har svar og løsninger på alle verdens problemer.

Journalister vet f.eks. hvem som burde spilt på landslaget i fotball eller på hvilket som helst fotballag i hvilken som helst serie, og skjeller ut trenere for at de har tatt ut feilt lag når de taper.
De vet hvem som får for mye i bonus, hvem som har det for godt på jobb og hvem som jobber for lite. Hadde jurnalistene jobbet i veivesenet er jeg sikker på at Norge hadde hatt verdens høyeste veistandard.
De vet jo til og med mer om hva folk tjener og betaler i skatt en det ligningskontoret gjør, og akkurat hva de bruker de overflødige pengene på.
Journalistene finner som oftest ut av kriminalsaker før politiet, og de vet akkurat hva som må gjøres for at verden skal bli en bedre plass å leve.
 De vet hvilke politikere som bør gå og hvem som nødigst kan få beholde jobben sin litt til. Ihvertfall frem til neste avis skal trykkes.

Hvordan vet de alt dette?
Hvorfor lærer journalistene det som alle andre skulle lært?
De må jo ha en enorm hjernekapassitet som klarer å få inn så mye kunnskap innen alle felt.

Problemet er vel bare at de jobber på feil plass...
Kanskje vi burde innført obligatorisk journalistutdanning for alle i landet vårt. Da ville jo alle fått den samme kunnskapen som disse geniene innehar og alle ville gjort jobben sin helt prikkfritt.

Eller, enda bedre, hvorfor gir vi ikke journalistene skikkelige jobber istedet?
La noen av de bli fotballtrenere og Norge vil bli verdensmester i neste VM, eller kanskje før...
Noen journalister kunne begynt i politiet, og vips ville det ikke vert en eneste kriminell igjen utenfor murene. Gi de hakke, spade og  veivesenets uniformer så får vi motorveier over hele landet før bilene våre rister fra hverandre.
Ansett en jurnalist på hvert ligningskontor og det hadde ikke kommet en eneste skattekrone på avveie.
Kanskje journalistene burde blitt politikere og satt i regjeringen.. Da ville det garantert ikke vert noen politikere som var så dumme at de måtte gå av pga feilprioriteringer.

Jeg foreslår at alle landets jurnalister danner sitt eget parti til neste stortingsvalg, og starter jobben med å få landet på rett kurs.
Jeg stemmer ihvertfall på «Journalistene» om jeg får muligheten.