Premier League er endelig i gang igjen...

Premier league sesongen 2012-2013 er endelig igang igjen.
Denne samlingen av svette mannfolk (ja, de er ihvertfall hannkjønn alle sammen) som løper rundt på engelske fotballbaner og gjør menn over hele verden om til bitte små gutter som glemmer alt annet rundt seg. 

Ja til og med enkelte jenter blir revet med. Noen av samme grunn som guttene, og noen av den blendene skjønnheten til lagets nye storspiller. Det erfaktisk de peneste som er best.. syns noen..

Spillere som i fjor var drittsekker har byttet lag og blir mottatt som guder og helter av fans av det nye laget. Om noen år, når de samme heltene bytter arbeidsgiver på nytt, er de svikere og ønskes dit peppern gror.
Fans som faktisk aldri har hatt noe reell tilknytning til hverken lagene eller byene de spiller i kler seg opp i lagets drakter og jubler som om de hadde vunnet jackpot i Vikinglotto om det blir seier, og spesielt om det er mot ett av de lagene de hater mest.
Nei, ingen ting kan måle seg med en seier i fotball, og da mener jeg ingen ting.. Ikke det du tenker på nå en gang... En seier i engelsk fotball kan faktisk få en norsk mann til å grine... skikkelige tårer.... fra øynene..

Hva om laget deres taper da?
Det er ihvertfall noe som får menn til å grine. I flere dager faktisk. Kanskje de blir sykemeldt også.
Ikke prøv å trøst de.. Det er bare å la guttene hvile ut og bearbeide skuffelsen og smerten for seg selv. Det varer som oftest ikke mer enn 5-6 dager, for det er jo ny kamp neste helg. Da er alle vonde følelser glemt og laget skal igjen overta førsteprioriteten i mennenes liv og vise hvem som er det beste fotballaget i verden, eller England... (For mange er jo det det samme når det gjelder fotball.)

Ikke fortvil jenter. Det går over... Allerede 19. Mai 2013 er serien ferdig og dere får mennene deres nesten helt for dere selv i ca tre mnd før ny sesong er i gang, men frem til det må dere bare godta at menn er gutter, at helger er hellige og at ukedager enten består av feiring i lykkerus eller dype deprisjoner. 

De neste ni mnd skal fotballdrakten på hver eneste lørdag om det er familiebesøk, julehelg, bryllup, eller begravelse samtidig.

Hvordan velger så en mann eller gutt å hengi seg totalt til ett fotballag så langt borte?
En ting er å holde med det lokale storlaget hjemme i Norge, men å velge ett lag man sjeldent eller aldri får sett i virkeligheten. Hvordan velger man det?
Er det på grunn av den første kampen de ser på tv som åtteåring? De kule draktene? Han ene gode spilleren som var toppscorer for 18 år siden? Lar man seg  påvirke av familie og venner til å holde med ett lag man egentlig ikke liker i utgangspunktet? Eller er det hele rett og slett bare en rein tilfeldighet?

Nei, skal man velge ett lag så langt borte så får man velge med hjertet.
Jeg har valgt Newcastle. De har tross alt det beste øllet?