Vesker: Pynt, jåleri eller rett og slett statussymbol.

Vesker er vel ofte det man kaller prikken over I’en, kronen på verket eller «se her er jeg» elementet i en kvinnes antrekk. Ja for det er jo stort sett kvinner som bruker vesker, utenom noen menn som kanskje har gått på den smellen at de tror en manbag er laget for menn..  Det kan jo ikke være rett. Vi har jo nok av plass i lommene våre.

Men hva er en veske i dag i forhold til det den var en gang?

Jeg husker fra jeg var liten og skulle finne noe i vesken til moderen fant jeg ut at vesker ofte var full av små rom som damer kunne ha alt slags forskjellige greier i, og jo flere lommer den hadde jo lettere var det å holde orden og jo bedre veske var det. I dag er jeg ikke helt sikker på hvordan vesker ser ut inni, men jeg tror ikke det er like mange lommer i de ihvertfall, så nytteverdien har kanskje gått litt ned... Har jo lagt merke til jenter som graver ut det ene og det andre mens halve hodet er stukkket langt ned i vesken for å finne den nye lebestiften..

Tidligere skulle veskene helst være helt svarte, grå  eller brune slik at de var så nøytral som mulig og kunne brukes til alle antrekk uten å vekke oppsikt. I dag derimot skal veskene helst ha glorete farger eller ha logoer i svære bokstaver støpt i gull eller brodert inn i vesken med den mest iøyenfallenne tråden det går an å få tak i. Noen ganger er det faktisk slik at man legger merke til vesken først, og etter noen minutter oppdager man at det er en kvinne bak der som holder i den også.. Ja og noen rare menn da for ikke å glemme de...
Aller helst skal man ha en veske til hvert antrekk også, for man blander jo ikke stiler heller. Det får da være måte på..

Men så har det seg slik at alle jenter er ikke like vant med vesker, og hva de skal kjøpe. Hva er inn i dag, og er den fortsatt inn når jeg skal ha den med ut til helgen?
Grethe er kanskje litt slik.. Hun leitet vel og lenge og endte opp med en liten rosa sak (ja så ble jeg rosablogger jeg også) som ikke rommer stort annet enn mobiltelefonen og kanskje ett kredittkort. I tillegg er den så rosa og skrikende at ingen kommer til å huske hun som hadde den over skulderen...

og da er spørsmålet: Er det vits å pynte seg, jåle seg opp eller vise frem statussymbolet om det er så prangende og flott at ingen legger mekre til eieren?

..... og vi venter i spenning på neste trekk

I disse dager arrangeres det OL i sjakk i Tromsø, og som seg hør og bør i ett OL sendes det kamper direkte på tv hver eneste dag, men hvorfor i all verden følger vi med på det?

De kaller det lagspill, land mot land, men det er jo ingen som samarbeider. Man hører aldri om noen som rykker frem på kanten med tårnet der løperen overtar og legger ut 45 grader så dronningen kan smelle til og legge kongen i bakken. Nei, man spiller hver for seg, en mot en, på hver sine brett. Det spilles 4 kamper, eller parti som de kaller det, samtidig og så legger man sammen resultatene etterpå.

Ett lagspill i sjakk burde vel egentlig hatt 16 spillere på hvert lag der hver person hadde ansvar for sin brikke. Det hadde vert lagspill det. Da kunne kanskje ett lag legge opp sin taktikk etter informasjon om at motstanderens rytter har haltet en del i det siste eller at det venstre tårnet er litt skeivt. I det minste burde de hatt lov å sende lapper til hverandre med tips om neste trekk slik at de kunne fått følelsen av å spille på lag.

Hun på venstre bilde og nr to fra venstre på det høyre bilde er helt klart mer interessert i spillet på nabobordene enn sitt eget og skulle nok gjerne sent en lapp til lagkameratene sine, men så er det jo dommerne da..... 

Nå er det nå slik at det spilles parti, en mot en, akkurat som om man spiller sjakk hjemme. Det er jo tross alt ett spill for to personer i utgangspunktet.

Så hva er det som er så interessant med å følge med på sjakk? Det skjer jo absolutt ingen ting mesteparten av tiden. Jeg har kikket på tv innimellom og det er jo ikke alltid begge spillerne er på plass en gang. Mens den ene tenker er den andre ett annet sted, og gudene vet hva den personen gjør på.. Kanskje han tar en tlf hjem og snakker med ungene, leser en bok eller forteller vitser med de andre spillerne som ikke holder seg på plassen sin. Slik oppførsel ser man ikke i andre idretter… (eller; i idretter)

Jeg så forresten en gang at begge spillerne var borte og der stod brikkene og ropte etter å bli flyttet på. Hadde jeg vert der skulle jeg gjerne benyttet sjansen. ;-)

Det som faktisk slår meg hver gang jeg titter innom og ser konkurrentene sitte og spille mot hverandre er at det faktisk ser ut som de kjeder seg og skulle ønske de var ett helt annet sted. De klør seg i hodet, puster og blåser og noen ganger ser det ut som de har problemer med å holde øynene åpne. Kanskje det er derfor de tilbyr remis, blir enig om å gi seg og dele det ene poenget? Skulle likt å se ishockeyspillere ta av seg hjelmene, kaste køllene, ta hverandre i hånden og bli enig om å gi seg med uavgjort halvveis ut i tredje runde..

 Se på dette bildet. De er jo dritlei allerede før de har begynt å spille...

Sjakk skal visst nok være ett spill for de intelektuelle, altså SMARTE, men jeg har aldri brukt så lang tid på å flytte en brikke som det de gjør.

De påstår at de planlegger spillet flere trekk fremover, men hvordan kan de gjøre det når de ikke vet hvilket trekk motstanderen vil komme med når det er hans tur igjen? Bare Snåsamannen vet det.

Det er visst imponerende det de gjør, men jeg blir faktisk helt matt av å se på de jeg.. :-/

Hvor mange ganger må man kjøre heis for å skjønne hvordan de virker?

Alle har tatt heis, og alle vet hvordan de virker, men hvorfor slutter folk å tenke etter at de har trykket på «hit-knappen»,  «jeg vil opp» eller «jeg vil ned-knappen»?

Det første de fleste gjør når denne knappen er trykket inn og begynner å lyse er å stille seg rett foran åpningen på heisen og vente på at dørene skal åpne seg.
Når den endelig kommer, kanskje ikke før etter 10 lange sekunder,blir de overrasket over at det er folk inne i heisen som skal ut. De har jo ikke bestilt heis med folk... Heiser fungerer altså ikke slik som taxier at de setter av de folkene som er med før den henter nye. Det er faktisk ofte slik at noen folk skal ut av heisen i samme etasje som andre skal inn, og for de med dårligst tid kobler logikken av og til helt ut og fornuften sier at her er det nok best å komme seg inn i heisen før den begynner å gå videre, så kan de andre gå ut etterpå. Det er jo tross alt bedre plass å passere hverandre inne i heisen enn utenfor. Er det ikke?

Kanskje man burde hatt slike skilt som de har på Dubai metro. Det hadde kanskje gjort ting litt lettere..

Vell inne i heisen er det best å trykke på knappen til den etasjen man skal til fortere enn man klarer å tenke. At knappen av og til lyser allerede betyr vel bare at den vil vise deg hvor den er slik at du finner den lettere og kan få trykket på den enda raskere. Knapper i heiser er sånn sett ganske smarte, for det kan jo ikke tenkes at det er andre folk som skal til samme etasje som oss. Det vill jo være helt usannsynlig.

Man ser at det står andre folk i heisen, men ikke en gang i Klostergarasjenens underjordiske parkeringsanlegg vil det være opplagt at de som allerede er der også skal opp til gateplan før de går ut selv om «utgang-knappen» lyser. Nei de andre skal sikkert ut i på øverste parkeringsdekk og så gå de siste trappene opp til utgangen. Lyset betyr nok bare at knappen roper på deg og vil du skal trykke på den så den kan komme seg videre. Verden må jo videre, og helst fortere enn noen gang, så man trykker like godt to-tre ganger på knappen for å lukke dørene også så spares det ett sekund eller tre her også.

«De folkene som er her, spionerer de på meg?» tenker sikkert noen når de kommer inn i heisen. De begynner å hviske til hverandre, og klemmer seg sammen i ett hjørne så de ikke skal ta opp for mye plass. Ingen av delene hjelper særlig... Andre derimot breier seg og snakker med ropestemme slik at de som står klemt opp i hjørnet helt i andre enden av heisen skal se hvor tøff de er og høre alt det kule de har gjort og kjøpt. Heiser er greie på den måten for folk kan jo ikke bare stikke av om de ikke er interresert i å høre på.

Personlig liker jeg egentlig trapper minst like godt som heiser, spesielt om man ikke skal så mange etasjer. Trapper slipper man jo å vente på, og så kan man velge om man vil gå, hoppe eller jogge i de uten at det er til sjenanse for noen som helst. Samtidig er jo heis litt gøy også: Her kan man f.eks  ha konkurranse med ungene om hvem som klarer å stå på tå på en fot uten å miste balansen når heisen starter og stopper. (Virker best forsmå barn og barnslige foreldre)... Mange heiser har jo også speil på minst en hel vegg, og er man aleine i en slik kan man jo være hvem som helst. Man kan danse og tøffe seg eller synge og lage grimaser som Mick Jagger uten at noen som helst ser deg... Utenom vaktene som følger med på overvåkningskamera da... De syns sikkert heis er veldig moro...  :-p

Godt nyttår og nye koster. Hvorfor det?

Vell, da er endelig julen over. Ingen flere kvelder fylt av anger etter for stort inntak av usunn mat, kaker og godteri under dagens julebesøk. Nyttårsaften, og kanskje 1. Nyttårsdag, var siste krampaktige forsøk på å finne ut hvor mye vi klarte å stappe i kroppen uten at huden sprakk.

Nå byttes høytiden ut med sløsing og løgner på løpende bånd.

Hvorfor i all verden skal vi kaste vekk penger på nye koster, blanke ark og nye fargestifter bare fordi vi har sendt opp noen raketter?

De kostene jeg har bruker jeg ikke så mye at jeg trenger nye hvert eneste år så de får holde noen år til, og skulle de ikke holde ut året så kjøper jeg ny om sommeren om det så skulle være.

Fargestiftene går ikke ut på dato de heller. Jeg har aldri sett en fargestift stemplet med ”best før”, og jeg har heller aldri opplevd at en fargestift har mistet den skarpe fine pastellrosa fargen og blitt trist og grå. Nei fargestiftene får holde til de er oppbrukt, og trenger jeg ett blankt papir så tar jeg meg råd til det uansett når på året det er.

  

Ja, så var det alle de der løgnene da, eller nyttårsforsettene som de kalles.

Vi skal begynne med en ny livsstil, vi skal spise sunnere mat, vi skal trene mer, og være enda snillere med alle rundt oss.

Hallo!! Hva er vitsen med å si det? Vi vet jo at før vinterferien kommer er vi tilbake der vi var før juleferien, med hovedfokus på hva godt vi skal spise i helgen og tiden som kommer, leiting etter unnskyldninger for ikke å trene denne uken heller, og vi dagdrømmer om hvor vi må på ferie i år for å knuse ferien som naboen hadde i fjor slik at han ikke tror han er noe bedre enn oss.

Nye muligheter får vi heller ikke, så ikke prøv å lur dere selv.

Vi hadde mulighet til å gjøre akkurat det vi ville i fjor, så om vi ikke gjorde det da er det stor sjans for at vi ikke gjør det i år heller. Dessuten gjelder det jo å benytte seg av mulighetene man får etter hvert som de kommer, uansett om det er nyttårsaften eller en varm midtsommersnatt.

Får du sjansen til å prøve deg i drømmejobben som alle vil misunne deg er det bare å hoppe i det. Treffer du en gammel kamerat eller uvenn fra barndommen du har noe usagt med så spander en kaffe og snakk om gamledager viss du vil, og får du endelig muligheten til å fortelle drømmejenten med de skinnende øynene hva du syns om henne så gjør det.

Det skal jeg.

Det viktigste er vel å være ærlig med oss selv.

Jeg lover derfor ikke å gjøre noe annerledes i 2014 en det jeg har gjort før, men mitt største ønske for det nye året er at dere gjør slik at jeg får det bedre. Da kan det jo kanskje hende gleden min smitter tilbake….
Tør dere la muligheten gå fra dere? Det kan jo hende jeg gir noe tilbake men det vet dere ikke før dere har prøvd, og prøver dere ikke får dere ikke vite det heller…. ;-)