I disse dager arrangeres det OL i sjakk i
Tromsø, og som seg hør og bør i ett OL sendes det kamper direkte på tv hver
eneste dag, men hvorfor i all verden følger vi med på det?
De kaller det lagspill, land mot land, men
det er jo ingen som samarbeider. Man hører aldri om noen som rykker frem på
kanten med tårnet der løperen overtar og legger ut 45 grader så dronningen kan
smelle til og legge kongen i bakken. Nei, man spiller hver for seg, en mot en,
på hver sine brett. Det spilles 4 kamper, eller parti som de kaller det,
samtidig og så legger man sammen resultatene etterpå.
Ett lagspill i sjakk burde vel egentlig
hatt 16 spillere på hvert lag der hver person hadde ansvar for sin brikke. Det
hadde vert lagspill det. Da kunne kanskje ett lag legge opp sin taktikk etter
informasjon om at motstanderens rytter har haltet en del i det siste eller at
det venstre tårnet er litt skeivt. I det minste burde de hatt lov å sende lapper til hverandre med tips om neste trekk slik at de kunne fått
følelsen av å spille på lag.
Hun på venstre bilde og nr to fra venstre
på det høyre bilde er helt klart mer interessert i spillet på nabobordene enn
sitt eget og skulle nok gjerne sent en lapp til lagkameratene sine, men så er
det jo dommerne da.....
Nå er det nå slik at det spilles parti, en
mot en, akkurat som om man spiller sjakk hjemme. Det er jo tross alt ett spill
for to personer i utgangspunktet.
Så hva er det som er så interessant med å
følge med på sjakk? Det skjer jo absolutt ingen ting mesteparten av tiden. Jeg
har kikket på tv innimellom og det er jo ikke alltid begge spillerne er på
plass en gang. Mens den ene tenker er den andre ett annet sted, og gudene vet
hva den personen gjør på.. Kanskje han tar en tlf hjem og snakker med ungene,
leser en bok eller forteller vitser med de andre spillerne som ikke holder seg
på plassen sin. Slik oppførsel ser man ikke i andre idretter… (eller; i
idretter)
Jeg så forresten en gang at begge
spillerne var borte og der stod brikkene og ropte etter å bli flyttet på. Hadde
jeg vert der skulle jeg gjerne benyttet sjansen. ;-)
Det som faktisk slår meg hver gang jeg
titter innom og ser konkurrentene sitte og spille mot hverandre er at det
faktisk ser ut som de kjeder seg og skulle ønske de var ett helt annet sted. De
klør seg i hodet, puster og blåser og noen ganger ser det ut som de har
problemer med å holde øynene åpne. Kanskje det er derfor de tilbyr remis, blir
enig om å gi seg og dele det ene poenget? Skulle likt å se ishockeyspillere ta
av seg hjelmene, kaste køllene, ta hverandre i hånden og bli enig om å gi seg
med uavgjort halvveis ut i tredje runde..
Sjakk skal visst nok være ett spill for de
intelektuelle, altså SMARTE, men jeg har aldri brukt så lang tid på
å flytte en brikke som det de gjør.
De påstår at de planlegger spillet flere
trekk fremover, men hvordan kan de gjøre det når de ikke vet hvilket trekk
motstanderen vil komme med når det er hans tur igjen? Bare Snåsamannen vet det.
Det er visst imponerende det de gjør, men jeg blir faktisk helt matt
av å se på de jeg.. :-/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar