Styrk Euroen med huden som innsats

Den siste tiden har grekere, italienere, portugisere, spanjoler og flere til kjørt seg lenger og lenger ut i økonomisk uføre, mens vi nordmenn koser oss på toppen av pengebingen vår og nyter champagne i ukedagen og lørdagsmiddag til hverdags...

Bør vi ikke hjelpe våre venner i syden?

Kanskje vi kunne samlet sammen noen kroner og fått de sendt nedover via en eller annen norsk hjelpeorganisasjon, men vet vi da hvor de ville havnet egentlig?

I lommen på en korrupt politiker, forsvinner de i administrasjon, eller ville de blitt brukt på champagne til den norske hjelpeorganisasjonens julebord?

Da vil i tilfelle ikke den vanlige, uskyldige og arbeidsledige mannen i gaten få nyte noe godt av det..

Nei, jeg tar saken i egne hender og gjør mitt i hvert fall.

Jeg tror jammen jeg tar med meg halvfull koffert og stappfull lommebok, og reiser sørover. Jeg vet jeg kommer til å utsette meg for det de kaller sol, og at jeg muligens kommer til å legge igjen store flak av hud der nede. Men det er min plikt som medmenneske å hjelpe, og da får jeg vel bare gjøre det til tross for farene jeg utsetter meg for. Skulle mye heller vert hjemme så jeg fikk klippet plenen den dagen det blir opplett, men kan jo leve i troen på at det kommer en slik dag seinere også...

I 14 dager kan jeg med stolthet gjøre det jeg er i stand til for å bygge opp den spanske økonomien ved å spise på restaurant og gi tips til den sleske servitøren med brylkrem i håret. Fylle kofferten med klær fra en kveldsrunde på shoppingsenteret så den smilende jenten bak disken kanskje får råd til ett litt lenger skjørt.

Til og med hun svenske jenten i strandbaren skal få litt ekstra, for hun bruker jo helt sikkert de pengen på det lokale diskoteket om kvelden allikevel. I hvert fall frem til han servitøren med brylkremen kommer på byn og spanderer resten av drinkene med all driksen han fikk av meg dagen før.

Når jeg kommer hjem, dehydrert med tørr og flassete hud, med noen kg ekstra rundt livet, full koffert og tom lommebok kan jeg  i hvert fall si til meg selv at jeg har gjort en god gjerning. Jeg har gjort mitt for å spytte kapital inn i ett land med slunken økonomi og stigende arbeidsledighet. Da vet jeg at jeg er ett godt menneske, selv om det merkes på kroppen at vi nordmenn ikke er vant til slikt klima…

Men hva gjør man ikke for å hjelpe våre venner i syden?

Bli ett godt menneske, og ta turen sørover du også. Da kan vi hjelpe de sammen, og vi kan alle reise hjem igjen med god samvittighet. Har du ikke tid til å reise, så kan jeg alltids ta med noen Euro for deg. Det går helt greit det også, og jeg lover deg at det blir ikke noe igjen til champagne på julebordet.