Joda, det er spreke mannfolk som sykler imponerende distanser på tur sammen, gjennom fjell og daler, enger med solsikker og sjarmerende små tettsteder.
Noen ser vel på sendingene for å få med seg naturen og landskapet rundt, mens andre ser på atletene i de tettsittende draktene. De færreste ser vel på for spenningen sin del.
Personlig syns jeg det er kjekkest å se når de faller. De er jo proffe, men de har allikevel ikke lært seg å holde avstand der de suser avgårde i høyere hastigheter enn det jeg noen gang kommer til å tørre.
Plutselig smeller det og de tøffe mennene blir til en haug med små gutter som ligger strødd utover asfalten mellom åttetallsformede hjul, sammenflettede karbon og aluminiumsdeler og opprevne sykkelbukser. Det er underholdning det.
Men så var det det der med hvem som vinner da... Er det alltid den beste?
Jeg har forstått så pass mye at de sykler for hver sine lag, men sykler de egentlig som lag?
Det er jo alltid to-tre stykker på hvert lag som skal "dra" med seg helten i deres lille flokk slik at han ikke blir så sliten, og når de nærmer seg mål skal sliterne legge seg bak og la helten spurte inn til seier.
Dermed blir han som har lagt og hvilt seg i dragsuget til de andre hele dagen vinner bare ved å spurte noen meter i slutten. Hvor ble det av lagånden hans da?
Det er jo laget som har vunnet. Ikke han ene mannen som får på seg den gule trøyen etterpå.
Og skulle det mot formodning skje at en av disse forhåndsplanlagte vinnerne er så trøtt at han ikke orker å spurte, så får allikevel ikke sliterne i troppen lov å gå frem og ta en seier for laget.
Nei, så lenge de ikke har krefter til å være med å dra litt iløpet av dagen bør de ikke bli vinnere heller.
Kanskje det hadde vert bedre om det var slik at det laget som fikk alle sine syklister over målstreken først ble vinner? Da hadde de oppført seg som ett lag med likeverdige medlemmer ihvertfall, og ikke ett lag med en forhåndsbestemt vinner og resten slitere som kanskje får sin mulighet om noen år.
Ta for eksempel fotball, som også er en lag idrett.
Det hadde vert veldig rart om midtbanespillerne eller forsvarerne ikke fikk lov å score om de fikk muligheten til det. Samtidig hadde det jo vert morsomt å se den midtbanespilleren som er forbi keeper og har åpent mål 6 meter foran seg stoppe opp og sentre ut til spissen 20 meter lenger bak bare fordi treneren har sagt at det er han som skal score...
Nei, la alle syklistene kjempe om seieren, så hadde det nok blitt mye mer spennende å se på.
Da kunne kanskje 10-20 personer kjempet om sammenlagtseieren opp Champs-Élysées, istedet for de to-tre som har cruiset i dragsuget til de andre gjennom hele landet.
Og når vi først er inne på den nye "folkeidretten" sykling.
Skal man trimme på sykkel bør man ha tyngst mulig sykkel. Man blir aldri kvitt den 4 kg store smørklumpen, som gjør at sykkeljakken strammer mest der den ikke skal stramme, om man bruker 30.000 + på karbonsykkel og nye pedaler fra Italia eller Amerika for den del.
Selv har jeg en gammel Kilimanjaro og den er tung som bare det å sykle i bakker med,.... om jeg bare får kjøpt nytt kjede da....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar