Kan ikke sikkerhetsvakter være mer følsom?

Her om dagen skulle jeg til Ålesund på kurs, og måtte dermed reise med fly.

Som dere alle vet er det ikke helt risikofritt å fly etter at Osama Bin Laden og hans venner ble kjent over hele verden. Plutselig ble det farlig å ha med brus fra dagligvarebutikken når man skal fly. Det ble farlig å ha med den store flasken med aftershave, men ikke fult så farlig med den lille flasken.. Ja, om man ikke har for mange flasker med da. Til og med tannkrem ble det farlig å ha med….

Er det rart folk har flyskrekk? Var det ikke gale nok for enkelte før, så ble det ikke bedre etter 9/11..

Men nå må vi ikke bli for redd heller da. Det har jo kommet noe positivt utav hele greiene også. Sikkerhetsvaktene.. De lurer alltid på hva folk har under buksen, og de kjenner etter også, uten å få de stygge blikkene som fulle menn får om de gjør det samme på den lokale puben en lørdagskveld. 

En jeg kjenner blir faktisk sjekket hver eneste gang hun skal ut og fly, selv om hun ikke ser litt skummel ut en gang. Ja jeg tror faktisk ikke sikkerhetsvaktene hadde blitt skremt om hun spurte etter adressen deres heller…

Men tilbake til her om dagen når jeg skulle til Ålesund.

Vi single menn i 40 årsalderen er jo ikke bortskjemt med fysisk kontakt, så det er alltid litt spennende når man går gjennom denne portalen… Blir det bingo denne gangen?

Blir det som å ta steget gjennom perleporten og inn i herligheten?

”PLING” sa det….. ”YES!” tenkte jeg….

Den kvinnelige sikkerhetsvakten smilte og spurte om jeg kunne gå til siden litt. Jeg er jo ikke vanskelig å be, så jeg smilte like pent tilbake og gjorde som jeg fikk beskjed om.

”Kan du ta av deg skoene?” spurte hun, og jeg gjorde fortsatt som jeg fikk beskjed om.. Ja, jeg kunne tatt av mer også jeg, men det holdt visst med skoene.

”Nå skjer det” tenkte jeg… ”Nå skal hun sjekke meg”…

Så kom den store skuffelsen,…. Igjen….

Jenten tar på seg noen slappe plasthansker og viftet forsiktig med hendene langs buksebeina så de så vidt kommer borti sømmene…

På overkroppen kunne jeg ikke hatt noe tykkere enn kroppsmaling om jeg skulle kjent at hun var i nærheten av meg.

”Ferdig” sa hun….. ”HÆ?!” tenkte jeg… Det var jo ikke litt godt en gang…

Skuffet måtte jeg ta på meg skoene, hente håndbagasjen og russle inn i avgangshallen for å vente på flyet mitt..

Skuffet reiste jeg til Ålesund med kun en tanke i hodet:

Kan ikke sikkerhetsvaktene legge litt kjærlighet i jobben sin? Berøre oss reisende på en måte som får oss til å smile og huske de? Hun her var jo ganske flott, og smilte fint, men kunne hun ikke bare vist at hun kan bruke hendene litt også…

Ja, og hadde det vert en jente som ikke var like pen, eller en mann for den del, så kunne jeg jo bare lukket øynene mens jeg stod der…

Nei, eneste gangen en sikkerhetsvakt virkelig har kjent godt etter på meg var det en mann på Gardermoen…. 

Han fant heldigvis en halvt oppbrukt, men svært eksplosiv Lypsyl i lommen min….
Skulle jeg ha den med meg på flyet måtte jeg putte den i en plastpose, sa han.

Så lettlurt er jeg ikke så jeg sa til han: ”Viss den Lypsylen sprenger oppi luften så hjelper det lite å ha en plastpose rundt den .” og så kastet jeg den i bosset.

Flyturen gikk fint den gangen, men jeg er usikker på hvordan det gikk med Lypsylen.

Håper politiet fikk sikret området og destruert den på forskriftsmessig måte..